På lørdag hadde vi et rimelig heftig vorspiel i leiligheten. Det var kjempegøy og det kom utrolig masse folk og det var rimelig fullt her. Siden stuen vår er på størrelse med et badekar, og rommet mitt er påfallende stort og rett ved siden av - så åpnet vi døren og folk fikk sitte her inne også. Nå er leiligheten hinsides skitten og jeg orker ikke tenke på å rydde skikkelig opp enda...
Jeg har god erfaring i å ligge under dyna i selvmedlidenhet og prøve å glemme hvor teit jeg var og hvor teit alle andre var. Men denne søndagen var helt tydelig den gyseligste av de alle. Vet vel i grunn ikke helt hvorfor. Det er et par gode grunner, men det burde ikke være noe å ønske seg ned i et hull i bakken over. Egentlig. (Evt. forhåpentligvis...)
Min høygravide venninne fikk meg ut i solen og vi spiste is på Bryggen og snakket om alt, og da gikk liksom alt plutselig mye bedre. Jeg og Tone så ferdig 3. sesong av the O.C, og så sovnet jeg med laptopen på magen etter å ha krøpet opp i en utrolig skitten og smulete seng (saltstenger + chips = ouch!). Det var da Garcia kom inn på rommet mitt med en bunke sveler i neven og la de foran meg. "Til meg?" "Ja, går fint det", sa han og gikk på jobb.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar